top of page

🌿 Stress og friheten til å være meg

Er med på Sandra Lyng sin challange, og i dag er det dag 3.

I dag handlet det om stress. Om nervesystemet. Om hvordan pusten – den helt vanlige, rolige pusten – kan være nøkkelen til å finne ro.

Vi lærte om å puste i firkant – fire rolige steg: pust inn, hold, pust ut, hold. Det er så enkelt, og samtidig så kraftfullt. Når vi puster bevisst, aktiverer vi det parasympatiske nervesystemet – det stedet i kroppen hvor hvile, restitusjon og gjenopplading skjer.


Jeg ble minnet på noe viktig: 🕊️ Hvile er ikke noe som skjer av seg selv. Jeg må velge det.   Hva gjør jeg egentlig for å hvile? Og når gjør jeg det?


🗓️ Et lite skritt: Legg hvilen i kalenderen

I dag har jeg:

  • satt av 5 minutter til å gjøre ingenting

  • skrevet ned én ting som stresser meg

  • spurt meg selv: Hvem legger egentlig forventningene på meg?   Svaret er ofte: jeg selv. Og det betyr at jeg også kan velge å slippe dem.


🌱 Endring tar tid – og vilje

Sandra sa noe som traff meg:

“Vi kan bli inspirert og så glemmer vi det etterpå.” Og det er sant. For at endring skal vare, må den bli en del av hvem jeg er. Den må inn i cellene mine, inn i hverdagen, inn i identiteten min.

Sandra refererer til Tony Robbins som sier vi må øve et helt år. Jeg kjenner at jeg vil det. Jeg vil øve. Ikke for å bli perfekt – men for å bli fri. Fri til å være meg.


 
 
 

Kommentarer


bottom of page